Booker Prize 2026: kortlisten

Phillip Tennant leter etter brukbare ting langs kysten av Kent sammen med tanten sin, mens Storbritannia stille faller fra hverandre og noe fremmed ankommer uten å forklare seg. M. John Harrison er 81 og satt selv i juryen i 2022. Han skriver om undergangen slik andre skriver om været: skrått, uanfektet og langt mer medfølende enn premisset tilsier.

En motvillig monark ved et navnløst middelalderhoff, klippet mot en moderne kurator som innreder salene i et historisk slott. Rebecca Perry er poet, dette er hennes første roman, og den vant Waterstones Debut Fiction Prize i juli. En bok som bevisst setter deg ut av balanse og belønner en ny lesning.

Artie Dam, en vanlig historielærer i Massachusetts med et behagelig liv og en fortvilelse han ikke har fortalt noen om. Strouts ellevte roman og hennes tredje Booker-nominasjon. Dempet helt ned til stillhet, og det er nettopp der kraften ligger. For lesere av Olive Kitteridge det opplagte valget.

Norsk utgave: Forlaget Press, 2026, oversatt av Hilde Rød-Larsen, 228 sider. Rød-Larsen har oversatt Strouts bøker til norsk, fra Olive Kitteridge til Fortell meg alt.

John-Calum MacLeod, en ung kunstner uten penger og uten jobb, tar ferja hjem til den vindfulle, dypt religiøse øya Harris for å se livet han forlot i øynene. Douglas Stuart vant i 2020 med Shuggie Bain; dette er den samme utgravingen av familie, skam og vold, flyttet fra Glasgows leiegårder til Hebridene.

Norsk utgave: Gyldendal, 2026, oversatt av Hilde Stubhaug, 495 sider. Stubhaug oversatte også Shuggie Bain (2020) og Unge Mungo (2022).

Kingston på slutten av 1980-tallet: åtte homofile menn som øver på et teaterstykke, blir angrepet av en mobb, og romanen følger hva drapet setter i gang. Over seks hundre sider, den lengste boken på listen, av vinneren fra 2015, som her vender tilbake til Jamaica fra sin store roman.

På norsk finnes Marlon James' En kort historie om sju drap (Mime forlag, 2018, oversatt av Torgrim Eggen), romanen som vant Bookerprisen i 2015.

Bygd på et virkelig eksperiment fra 1960-tallet: en arbeidsløs skuespiller får betalt for å følge forelesninger et helt semester inne i en stor svart sekk, for å se hvordan studentene reagerer. En universitetssatire, en slags kjærlighetshistorie og den morsomste boken på listen. Den har ingenting med spionfilmen med samme tittel å gjøre.

Dilara, en tyrkisk eksilforfatter i Italia, ansetter håndverkere for å bygge et bad til sin gamle far. I stedet bygger de en tyrkisk fengselscelle: ikke en kopi, men en ekte, med en dør som åpner seg mot originalen. En debut om demens, eksil og de mange slags fangenskap en familie kan bære på samtidig.

David, en pensjonert toppsjef, flyr med privatfly gjennom Europa mot en klinikk for assistert død i Zürich. Cline skreller et liv ned til det som er igjen når prestasjonene og kompromissene er borte. Først kullsvart morsom, så slett ikke. Juryen kalte boken elegisk og svært virkelig, og begge deler stemmer.

På norsk finnes Emma Clines Jentene (Cappelen Damm, 2017, oversatt av Trude Marstein).

En vanæret professor, som bare kalles «Man», trekker seg tilbake på landet etter at karrieren og ekteskapet har rast sammen. Litt over 140 sider, den korteste boken på listen, og nærmere en fabel enn en universitetsroman. Les den på en kveld og diskuter den i en uke. Et godt valg hvis du vil ha en Booker-bok som ikke krever hele ferien.

En forfallen universitetsby som gror igjen av planter, svindlende professorer, militante gartnere, en kulturkrig og et sted midt i det hele en kjærlighetshistorie. Gotisk, løssluppen og virkelig merkelig: motgiften mot den koselige campusromanen, og listens oppdagelse for lesere med sans for det groteske. En roman som ikke tar seg selv høytidelig, men mener alvor.

Flora kommer seg etter en operasjon på et sykehus i Mexico by og blir venn med Wilhelmina, en eldre tysk samler av antikke leker. En stille bok om vennskap, sorg og tanken om at det sanneste finnes i skyggen en ting kaster, ikke i tingen selv. For lesere som liker små, konsentrerte romaner.

Laura og Edmund, gamle venner, tilbringer lange kvelder på en pub i Southwark, snakker verden rundt og går som katten rundt den varme grøten når det gjelder sorgen sin. Minimalistisk og presis, og ifølge juryen med noen av de beste dialogene siden Henry Green. Gwendoline Rileys åttende roman, nesten helt bygd av samtaler.

Gjengmiljøet i det vestlige Dublin. Tony Ward og «Flute» Walsh er morderiske kompanjonger, og jobben blir mer komplisert når de forelsker seg i hverandre. En debut av listens yngste forfatter, 28 år, brutal på overflaten og øm under. Selv om du vanligvis unngår gangsterromaner, er den verdt et forsøk: i bunn og grunn er det en kjærlighetshistorie.